Barn av Strømsgodset – 11.09.06

    Du blir rett og slett snytt for opplevelsen. Jeg følte som meg som ei bikkje i et bur. Ikke bra. Så til alle dere som sitter på Goggen og ser det kjipe Liverpool-laget på TV. Kom dere heller på Gamle Gress og støtt byens fotballag. Nytten er større her.

    Jeg har verdens mest bedårende niese og kontinentets mest sjarmerende nevø. Jeg venter forøvrig på at sistnevnte skal arve litt av den muskuløse overkroppen til onkel Christian, slik at jeg får gleden av å finne ei SIF-drakt som passer, med en påfølgende tur ned på løkka for å lære bort gamle triks som aldri går av moten. Jeg skal sørge for at 2+2=4 og A-B-C-D byttes ut til fordel for 4-3-3 og offensiv/defensiv dødball. Nok om det.

    Det er herlig å se unge og kommende generasjoner på rekke og rad ved gjerdene etter kampslutt. Øynene lyser og forteller om et ønske om øyekontakt og/eller et håndtrykk fra en eller flere av SIF-spillerne. Det får meg til å tenke på meg selv som guttunge. Jeg bodde en Deila-pasning fra Tyriveien i Krokstadelva. Der bodde foreldrene til tidligere SIF-spiller og norgesmester Frode Johannessen. I dagene etter cuptriumfen i 1991 gikk jeg daglig en relativt markant omvei, via Tyriveien, for å se om den lokale helten var på besøk hos sine foreldre. Jeg hadde bestemt meg for å gratulere han med norgesmesterskapet med det første jeg så han, men det skulle ikke bli så lett. En ettermiddag fikk jeg øye på Frode gående på tur med familiens firbente kjeledyr. Vi fikk øyekontakt, men brydd som jeg var, maktet jeg ikke å få ut et eneste ord. Jeg var helt tom. Jeg vandret ned Tyriveien, mens Frodes lange klyv jaget i motsatt retning. Jeg måtte snu. Jeg måtte få sagt det. Og snudde gjorde jeg. Jeg tok opp jakten på den gamle stopperkjempen og nærmest småløp opp veien som faktisk også byr på en aldri så liten stigning. Så skjedde det utrolige. Frode tverrvendte og plutselig gikk vi mot hverandre igjen. Nok en gang satte nervene inn og jeg fikk ikke frem et eneste ord. Vi passerte hverandre og nok en gang så det ut til at jeg lot sjansen gå fra meg. Frode var på vei inn i gården og mot trappoppgangen da jeg nærmest skriker “hei” etter han. Johannessen kontrer med “hei du” tilbake og da var det på mange måter gjort. På skolen dagen etter kunne jeg selvsagt kunngjøre at jeg kjente Strømsgodsets nybakte Norgesmester – Frode Johannessen.
    Vi var tross alt naboer som snakket sammen.

    Strømsgodset står ovenfor noen avgjørende kamper. Vi leverer en meget god 1. omgang på Jæren og har hjemmesterke Bryne i kne. Strengt tatt bør vi avgjøre kampen i løpet av de første 45 minuttene. Vi gjorde ikke det, men prestasjonen gjør meg trygg på at vi kommer til å avgjøre dette på egenhånd. Det er helt og holdent opp til oss selv.

    I dag er det Bodø Glimt på menyen. Jeg er ikke redd.

    C.S

    PS! Takk til dere som var på Jæren. Vi så dere og dere vet hvem dere er.