Hobby er oppskrytt – 23.09.07

    Andre samler på frimerker, mynter, steiner eller kulepenner. De sier det kalles hobby. Fotball er vår som hobby og Strømsgodset er vår fotballklubb. Klubben er vår lidenskap. Vi supportere er med andre ord lidenskapelig opptatt av hobbyen vår. Hobbyen genererer umenneskelig smerte og grenseløs begeistring.

    Og vi som følger Strømsgodset har selvfølgelig opplevd begge sider av medaljen. For å si det sånn; En seier på Lerkendal er verdt mange tap. Og de fleste er villig til å gå gjennom en del smerte for å oppleve slike scenarier. Hvordan er det for de som samler på kulepenner? Jeg vil tro at gleden er å få en penn man ikke har fra før. Men hva er man villig til å gå gjennom for å få en slik penn? Hvis du hadde fått verdens kuleste kulepenn! Ville du da gitt fra deg hele samlingen?

    Etter kampen mot Ålesund på Color Line Stadion ble jeg regelrett kvalm og uvel. Jeg tror faktisk min helsetilstand uten problemer kunne gitt meg 3 ukers sykmelding. Det var direkte vondt, svært komplisert og usannsynelig urettferdig. Vi byr opp til finfotball, skaper masse sjanser og kjører simpelthen over Ålesund i en svært viktig fotballkamp. Vi fosser i angrep på overtid der Huusko og Nystrøm treffer både tverrlegger og stolpe. Jeg sitter med en føling av misnøye 3 minutter på overtid. Vi klarte bare et poeng. Vi burde hatt tre. Før jeg i det hele tatt klarer å reflektere over skuffelsen skårer Ålesund på et praktskudd. I kampen siste spark på ballen. Er det bare meg eller er vi de eneste som får oppleve slikt? Jeg unner, helt oppriktig, ingen andre mennesker dette. Selv ikke min verste fiende.

    Likefullt sitter jeg med en følelse av et Strømsgodset-lag i klar fremgang. Vi er i dytten om dagen, selv om ikke poengfangsten bekrefter det. Tabellsituasjonen er kanskje ikke veldig oppløftende, men dette er fremdeles opp til oss selv. Det er vi som skal avgjøre dette. Lagene bak oss er avhengig av at vi mislykkes. Klubben vår har vært i krigen før. Vi ser at vi må ut i en ny og vi er klare for det. Alle som en.

    I Strømsgodset taper vi sammen og vinner sammen. I Strømsgodset har vi helter og ikke syndebukker. I Drammen står vi bak laget vårt i tykt og tynt. De som svikter oss nå trenger ikke å komme tilbake. Aldri! Ugress kan gro andre steder. Derfor forventer jeg at vi synger som vi aldri før har gjort på Marienlyst. Dette er kanskje den viktigste kampen på Marienlyst på 30 år. Jeg forventer at hele stadion reiser seg og synger “Gamle Gress” før kampstart. Jeg forventer årsbeste av GodsetUnionen med god hjelp fra langsidene. Finspill får være finspill, Benny Lennartson får være Benny Lennartson og tabell får være tabell. Nå må vi bare blø!

    Nå har jeg akkurat tørket dataskjermen med en Narvesen-serviett. Den er møkkete og har ikke lenger noen verdi. Er det et nederlag for en serviettsamler? Snakker vi tap eller nedrykk?

    Fotball er fotball. Alt annet er oppskrytt.

    God Kamp!
    Syng som faen!

    C.S