Forskjeller og likheter

    I dag møter vi AaFK. En gjeng som aldri har stått spesielt høyt i kurs hos mange SIF-supportere. Hvorfor, har jeg spurt meg selv gjentatte ganger? Jeg tror mye av årsaken ligger i rivaliseringen vi opplevde i opprykksesongen 2006, med den påfølgende kampen for å overleve i Tippeligaen de tre neste sesongene. Siden den tid har begge klubbene tatt store skritt sportslig og ser ut til å ha etablert seg et godt stykke unna nedrykkstriden. To sekspoengskamper, sesong etter sesong bidrar utvilsomt ikke til å gjøre rivaliseringen mindre. Snarere tvert i mot.

    Tribunerøsten før SIF – AaFK.

    Der slutter likhetene mellom oss og de. Strømsgodset er en gammel kjenning i toppfotballsammenheng med fem Norgesmesterskap og et seriegull på samvittigheten. En klubb mange har en mening om, på godt eller vondt, og som ofte skaper engasjement. Selv om AaFK ble stiftet tilbake i 1914, er de relativt nye i norsk elitefotball og har få meritter å vise til. Omtrent like få meritter som Stormen har når det kommer til tribunekultur. Mens SIF-fansen fremstår som nyskapende og kreative, nøyer Stormen seg med simple kopier av sanger og melodier andre gjør så uendelig mye bedre. Alejandro Fuentes blir aldri Leonard Cohen, selv om han synger “Hallelujah”. Og Stormen blir aldri Authentiks, selv om de synger “allez”.

    Kampen i kveld betyr mye for oss Strømsgodset-supportere. Ikke fordi vi møter Kjetil Rekdal, AaFK og Stormen. Den betyr mye fordi vi trenger tre poeng for å bite oss fast i medaljestriden i og i samme slengen holde kveldens motstanderlag på den riktige halvdelen av tabellen. Selv om årets utgave av Tippeligaen er rekordjevn, så er det i de neste rundene vi skiller klinten fra hveten. En seier mot Kjetil Rekdals mannskap vil derfor utvilsomt skape en luke ned til sunnmøringene som vanskelig skal la seg tette.

    I tillegg betyr matchen mye for alle stolte SIF-supportere, siden vi har anledning til å tilbakevise den urettmessige kritikken vi fikk av Drammens Tidende etter lørdagens bortematch mot Stabæk. Jeg velger å sitere en god venn med navn Joakim Bjørklund, “det beste med DT er tribunen”.

    God kamp!