SUPPORTER’N

    En spalte om supportere

    Vi er i ferd med å bli en stor-klubb både økonomisk og sportslig, og det skal være forventninger til klubben. Til både resultater og prestasjoner. La det være klinkende klart!

    Da var det endelig fredag og det er klart for en ny utgave av “Supporter’n”.
    Vi har tatt en prat med en “gammel” ringrev, nemlig selveste Øyvind Stråle.

    Plass på stadion:
    DNB Felt C

    Hva er ditt første minne med Strømsgodset?
    Det må vel være min aller første kamp i 1989. Strømmen hjemme. Dette var siste serierunde og vi kjempet om opprykk til Eliteserien med b.la 3050.    Jeg var 13 år, bodde i Krokstadelva og måtte ta bussen ned til byen med en kompis. Fikk lommepenger fra mutter’n og gratisbillett fra faren til kompisen min, som jobba for en sponsor. Vi vant 2-0, 3050 tapte og vi rykket opp til øverste nivå for først gang på 23 år. Frode Johannesen scora. Han bodde rett ned i gata mi. Var over 6000 på GG den dagen. Jeg var solgt. Scener. Tider.

    Hvordan vil du beskrive ditt forhold til klubben?
    Det er vanskelig å se for seg livet uten. Godset har definitivt vært med på å forme livet mitt. Både på godt og vondt. Har brukt alt for mye tid og energi på dem opp gjennom årene og jeg tenker ofte på hva jeg hadde gjort dersom jeg ikke var interessert i fotball. Hadde jeg brukt like mye krefter på å lære meg å spille gitar eller språk kunne jeg vært både rockestjerne og diplomat. Samtidig har Strømsgodset gitt meg noe av de vakreste, morsomste, dramatiske, rørende og flotteste opplevelsene jeg har hatt, og jeg har delt dem sammen med de beste kameratene man kan ønske seg. Slike ting er det ikke mulig å sette en pris nå. Det er ubetalelig.

    Hva er det «drøyeste» du har gjort for å få kommet deg på en Godset-kamp?
    I min familie er det ingen som berammer arrangement eller happenings samtidig med en hjemmekamp. I tilfelle er det ingen som forventer at verken jeg eller min bror stiller. Det er ganske behagelig og smidig. Men jævlig egoistisk når jeg tenker meg om. Derfor har det aldri vært snakk  å droppe 70-årslag eller grillfester. Jeg kan trekke frem en episode da jeg selv var aktiv fotballspiller for guttelaget til Birkebeineren. Jeg skulle spille kamp selv samtidig med VIF hjemme. På den tiden og på det nivået ble man sendt av banen med gult kort. Det var mer eller mindre uhørt å få se det gule. Man måtte gjøre endel for å få det. Sparka ned en fyr fra Åmot og kalte dommeren et jævla rasshøl. Rett i dusjen og klar for Enga! Snakkas. Husker treneren min gjennomskua meg. Han var lite imponert. Tapte mot VIF forøvrig.

    Det har murret litt i byen de siste ukene på grunn av dårlige resultater og mange har ytret ønske om et trenerbytte, hva er ditt syn på Strømsgodset IF sin innsats hittil i TL 2015?
    Resultatene og prestasjonene har selvfølgelig ikke vært gode nok. Vi er i ferd med å bli en stor-klubb både økonomisk og sportslig, og det skal være forventninger til klubben. Til både resultater og prestasjoner. La det være klinkende klart!

    Samtidig har drammenseren blitt for bortskjemt med gode resultater og gode opplevelser de siste årene, spesielt på Gamle Gress. Det er i ferd med å bli en utfordring, for ikke å si en hindring for laget. Jeg fryktet dette ville skje da vi gikk 43 uten å tape. At vår største styrke skulle ende med å bli vår svakhet. Når ditt eget publikum er i ferd med å bli fryktfaktor i stedet for en støttefaktor, er det dramatisk. GU-tribunen var nesten tom da spillerne skulle takke for kampen, etter 1-1 mot Særp. På langsidene kom mishagsytringer og kjeft. Det er noe av det meste skuffende og pinlige jeg har opplevd på GG i nyere tid. Vi har altså kommet så langt at laget må vinne for i det hele tatt å få applaus og støtte. Vi har blitt litt som RBK-publikumet på 90-tallet. Publikum på Marienlyst har vært vel så svake som laget i år. Husker Kjetil Rekdal uttalte, helt oppriktig, at bortelag var vettskremt for  Marienlyst fordi a) hjemmelaget var så umåtelig trygge og uredde og b) det var et voldsomt tett og intenst trøkk der. Det er avhengigheter begge veier der. Vi er nødt til å komme tilbake dit.

    Å rope på trenerbytte er for meg en fattig og enkel løsning. Alle visste det ville bli vanskelig da Deila dro. Selv er jeg mest opptatt av ansettelsesprosessen.  Vi så etter typetrekk og ikke bare et navn. Typen skal stå for en filosofi, en stil og de verdier som Klubben vil  identifisere med og videreutvikle seg mot. Typen skal ha en personlighet og skal evne både å lede, motivere og representere. Sånn sett bør David passe bra. Han må få tillitt, ro og tid til å få bevise det. Ikke uendelig tid, men mer tid enn enkelte vil gi. Se på Aalesund som ansetter Janne Jonsson etter Kjetil Rekdal. Her finner jeg nesten ingen likhetstrekk, og det er greit nok såfremt du vil gå en annen vei. Men så kommer Harald Aabrekk inn etter Janne. Rosenborg har tøvet med mye av det samme de siste 15 åra. Merittorientert. Barcelona ansetter Toto Vilanova og Luis Enrique etter Pep. Folk som kjenner klubben godt og står for en filosofi og en stil som klubben forfekter. Tipper de kunne hanka inn et mye større navn dersom det var viktig for dem, men type kommer foran navn. De ser etter egenskaper, ikke meritter. Så er spørsmålet om folk mener vi bør se til Barca eller til Sunnmøre. David er håndplukket av Deila og Flo. De fleste i byen mener denne duoen har gjort et par fornuftige ting. Hvis du hadde tillitt til de, bør du implisitt ha litt tillitt til David også.

    Hvis du hadde vært både Tore O og Erik SPZ for en dag og hadde hatt frie tøyler i både kommune og SIF. Hva ville du gjort?
    Først og fremst vil jeg understreke at jeg verken ville vært Tore O eller Erik E. Da ville jeg lagt til meg betydelige antall av både år og kilogram.

    Som ordfører hadde jeg lagt forholdene til rette for at Godset skal få bygge en fullverdig innendørshall for fotball. Det betyr at jeg hadde skuffa frem en gratis tomt. Og signert hele papirmølla –  noe som i seg selv hadde tatt en hel dag.

    Som daglig leder i Godset ville jeg sørget for å fylle opp den nye Kiwi-tribunen hver eneste kamp. Gjerne med folk som ikke kommer til vanlig. Gått eksplisitt ut til skoler, idrettslag, korps, speidere  osv med invitasjon til kamp på GG for svært hyggelig sum. Frakta de frem og tilbake med Godset-bussen dersom de bor i ødemarken. Formålet? At det i hver eneste kamp finnes en liten gutt eller jente som meg selv i 1989. Som får en opplevelse som vil endre resten av livet.

    Til slutt,hvilken sang, supporter eller klubbsang, liker du best?
    Du fyller mine sanser. Da vet jeg vi har scora.