Øyvind Leonhardsen

    Et aldri så lite gjensyn med karrieren til en av de største landslagsprofilene i nyere tid.

    Øyvind Leonhardsen ble født den 17. august 1970, og innledet sin aktive fotballkarriere i klubben Clausenengen i hjembyen Kristiansund på vestlandet. Som ung og lovende midtbanespiller ble Leo tidlig oppdaget. Alt i 1989 ble han hentet til toppklubben Molde FK, hvor han raskt etablerte seg i startoppstillingen på både klubblag og aldersbestemte landslag.

    I 1992 ble han solgt videre til Rosenborg for èn million kroner. En formidabel sum på den tiden. I RBK ble han værende til januar 1995 før ferden gikk utenlands til London og Wimbeldon. “The Dons” betalte £700 000, og gjorde Leo til datidens dyreste norske spiller. I England ble han en umiddelbar suksess, mye takket være den svært solide arbeids- og løpskapasiteten. I debuten for Wimbeldon ble han forøvrig matchvinner mot Aston Villa hjemme på Selhurst Park. Oppholdet i hovedstadsklubben ble avsluttet etter to og en halv sesong, og 13 nettkjenninger fordelt på 76 kamper. Leonhardsen ønsket ikke å forlenge kontrakten med Wimbeldon og ble dermed solgt for £3 500 000 til Liverpool. Etter to sesonger i Liverpool ble neste stoppested i karrieren Tottenham. Her tilbragte Leo tre sesonger, før han flyttet videre til Birmingham og Aston Villa. Våren 2004 vendte han nesa hjemover mot fedrelandet igjen og skrev under for Oslo-klubben Lyn. Etter ni år i utlandet ville den profilerte fotballstjernen avslutte den innholdsrike karrieren i hjemlandet. I desember 2005 ble det imidlertid klart at karrieren skulle forlenges ytterligere da Leonhardsen skrev under en toårskontrakt med Strømsgodset.

    Sulten på nye utfordringer

    I løpet karrieren spilte Leo 186 seriekamper i Premier League, og fikk gleden av å delta i to VM-sluttspill med landslaget. Mange lurte nok på om en fotballspiller som har opplevd så mye på fotballbanen, fremdeles kunne være motivert for nye utfordringer så sent i karrieren. Da undertegnede møtte hovedpersonen på SIF-huset vinteren 2005 var han selv fast bestemt på at motivasjonen var på topp

    – Det er en stor motivasjon for meg å kunne bidra til å skape noe nytt her i Drammen. Helt siden jeg var 14 år, har jeg stadig satt meg nye mål. Nå er målet mitt å rykke opp fra førstedivisjon med Strømsgodset. Et opprykk til Tippeligaen har jeg ikke opplevd før og det motiverer meg virkelig. I tillegg er formasjonen (4-3-3) en motivasjon i seg selv. Det er i den spillestilen jeg trives best.

    Som også utdyper at han synes ferdighetene sine kommer langt bedre til sin rett i 4-3-3 enn 4-4-2 som han spilte i Lyn.

    – I tillegg er storsatsingen i Strømsgodset utrolig spennende. Jeg gleder meg virkelig til å være med å bygge et lag fra bunnen, legger Leonhardsen til.

    Etterhvert som 2006-sesongen utviklet seg var det liten tvil om at Leonhardsen fortsatt var sulten på suksess. Han var kaptein på laget, gjorde få eller ingen feil med ballen og sørget for å holde kvaliteten oppe både på trening og i kamper. For mange virket nok dette en anelse underlig, for det er liten tvil om at overgangen fra ukentlige oppgjør mot verdens beste fotballspillere til førstedivisjon og Strømsgodset er betydelig. Selv om den nye tilværelsen i Drammen var langt mer stille og rolig var Leonhardsen tydelig på at motivasjonen var på topp og at han trivdes fantastisk godt i klubben han hadde valgt å avslutte spillerkarrieren i.

    Røde Ryan

    Da jeg pratet med Leo på var jeg svært nysjerrig på om han hadde noen minner fra tidligere møter med Strømsgodset. Den umiddelbare reaksjonen var at han ikke kunne huske noe spesielt.

    – Jeg har jo spilt utrolig mange kamper siden jeg forlot norsk klubbfotball i 1994, forklarte han.

    Jeg forsøkte å friske opp hukommelsen hans, og ymtet frempå om oppgjøret mellom SIF og RBK på Marienlyst i 1994. Dette var en meget begivenhetsrik kamp for Leonhardsen. I andre omgang ble han tacklet svært stygt, av Strømsgodsets innlånte midtbanespiller Ryan Nicholls. Nicholls ble byttet inn i pausen, men rakk bare å spille seks minutter, før han ble utvist for det skrekkelige bakholdsangrepet på Leo. Heldigvis ble ikke Leo skadet og kunne fullføre kampen. På tampen av oppgjøret satte han inn Rosenborgs sjette mål. Kampen endte forøvrig 0-7 til trønderne. Etterhvert kommer vi inn på et annet oppgjør, men her var ikke Leo direkte involvert.

    – Jeg husker cupfinalen i 1991. Den så jeg fra tribunen på Ullevaal. Det var rett før jeg ble hentet fra Molde til Rosenborg.

    For en fremtidig RBK-spiller var det nok en spennende, men skuffende, begivenhet. Som vi alle husker sørget to mål av Odd Johnsen og ett av Trond Nordeide for at kongepokalen ble med bussen hjem til Drammen, til Ola By Riise og resten av trønderbataljonens enorme frustrasjon.

    Siste stopp

    37 år gammel valgte Øyvind Leonhardsen å legge støvlene på hylla etter en svært lang og begivenhetsrik karriere med landslaget og en rekke toppklubber i Norge og i England. I løpet av to sesonger, ´06 og ´07, spilte kristiansunderen 46 kamper og scoret åtte mål for Strømsgodset. 2006-sesongen var Leonhardsen en av de viktigste bidragsyterene som sørget for at Strømsgodset vant førstedivisjon suverent og rykket opp i Eliteserien for første gang på mange år. Med dette var grunnlaget lagt for å gjenreise Drammens stolthet etter flere sesonger i ingenmannsland på konkursens rand.

    2006-sesongen var Leonhardsen kaptein og spilte så og si samtlige seriekamper på SIFs midtbane. Sesongen etter, som ble hans siste på toppnivå, var han satt ut av spill mer eller mindre hele vårsesongen på grunn av en lyskeskade som aldri helt slapp taket. Utover høsten var han frisk nok til spille og bidro til at Godset beholdt plassen i det gode selskap. Den siste kampen hans for Godset var borte mot Fredrikstad som endte uavgjort 1-1. Et resultat som var tilstrekkelig til at hverken Start, Sandefjord eller Odd som kjempet for å unngå nedrykk kunne ta oss igjen på tabellen.

    – Jeg merket at det betydde mye for meg at vi klarte oss. Faktisk fikk jeg samme følelse som da vi slo Brasil i VM i 1998, uttalte Leonhardsen til DT i november 2007.

    Hovedpersonen selv synes selvsagt at det var trist at han ikke fikk oppleve det skulle være avslutningskampen og et endelig karrierepunktum hjemme på Marienlyst. Heldigvis sto ingenting på spill siden plassen som sagt var sikret, og sesongen ble avsluttet med 0-5-tap mot Stabæk. Kanskje like greit at siste opptreden ble borte mot Fredrikstad, for det var virkelig en verdig avslutning for en av Norges største Drillos-profiler i moderne tid.

    – Jeg er veldig glad for at jeg fikk avslutte karrieren i Strømsgodset. Det er absolutt en klubb med sjel. Jeg har fått følelser for SIF.

    Med dette sitatet, fra samme intervju i DT, setter vi punktum og takker for et verdifullt bidrag fra en uvanlig profesjonell eliteutøver med forbilledlige holdninger. Hovedpersonen selv takket stille og rolig av i forbindelse med Stabæk-kampen og forsvant fra rampelyset for godt. En ting er sikkert: Vi Strømsgodset-supportere fikk følelser for deg også.

    Artikkelforfatter: Eirik Solberg