Tribunepraten

    Meninger fra en tilfeldig BLÅ!

    Da har jeg vært en runde på tribunen og intervjuet tilfeldige tribunepersoner. I første utgave blir Haakon Herlik Kristiansen intervjuet. Jeg stiller 5 spørsmål og de svarer akkurat det de mener. Truls W. Schøne Tribunesjef.

    Først ut er Haakon Herlik Kristiansen

    Hvordan syns du tribunelivet i Drammen er pr.nå?
    Foruten det flotte tifo-arbeidet som legges ned, som jeg vil komme tilbake til i det tifo-relaterte spørsmålet, så synes jeg helt oppriktig at tribunelivet i Drammen har utviklet seg til å bli nesten på samme nivå som i AaFK, der prat, kaffedrikking og strikking står mer i fokus enn det å synge for eget lag. Det ser man: 1. Av debatter på sosiale medier der supportere, mange fra GodsetUnionen, viser det jeg vil kalle ikke-tribunevennlige holdninger, en ukultur, en nesten bestemors tilnærming av hva god tribunekultur skal være, eller rettere sagt hva god tribunekultur ikke skal være. 2. Av det som faktisk skjer på tribunen under kamp, der mange synes det er langt viktigere å samtale med sidemann/-kvinnen om bensinpriser og sølvtøypuss enn å bidra til å lage god stemning. Fotballsupportere lever i troen på at de kan påvirke kamputfall ved å lage liv og røre på tribunene. Jeg er 100% sikker på at fotballsupportere er i stand til det er man mange nok og dedikerte nok, som gir av seg selv. Ser man til en klubb som Hammarby i Sverige, som etter min mening har en av de beste supportergruppene/supporterne i Europa, der mange tusen står og synger på hver eneste kamp uten stans, forstår man at dette virker positivt, oppløftende og motiverende på Hammarby-spillerne ute på banen. GodsetUnionen kjører en tribunestil som er utfordrende, da sanger og rop ofte gjenspeiler det som skjer ute på banen. Er man i dytten, spiller laget bra og vinner kamper, er ikke denne stilen noe problem. Folk vil synge uansett. Men spiller laget dårlig vil også GodsetUnionen være dårlig. Er det noe automatikk i dette? Det er automatikk når det gjelder GodsetUnionen og majoriteten av deres medlemmer. Mentaliteten som folk på tribunen innehar er altfor kampstyrt og ikke minst negativ, der et baklengsmål vil gjøre at man slutter å synge, istedenfor å synge enda høyere for Strømsgodset. Denne holdningen ligger i ryggmargen til store deler av GodsetUnionen.

    Så hva kan bli bedre?
    Det er vanskelig å endre mennesker, men jeg tror det er mulig. Jeg tror det må legges opp til en langt tøffere og råere tribunekultur enn det som er og har vært gjennom årene, så får de som synes det blir for mye heller finne seg et sete et annet sted på stadion. Fotballspillere får titt og ofte spørsmål om de hører hva som blir sunget på tribunene. De fleste svarer at de hører at det synges, men ikke hva som blir sunget. Fotballspillere, også Strømsgodset-spillere, har også fått spørsmål om hva de ønsker på tribunene, og gjennomgangsmelodien er at ønsker mest mulig liv og røre. Jeg kan med hånden på hjertet meddele at det som skjer på GodsetUnionen-tribunen er langt fra liv og røre. Hvorfor må man være seg opphengt i denne kampstyrte stilen, den anglofile tribunekulturen, og ikke heller prøve å se ny veier. Hva som er god tribunekultur er det mange meninger om, men jeg er sikker på at man ville fått to forskjellige svar om man hadde spurt en mann for 15 år siden og en i dag. Tribunekulturen er hele tiden i endring, og det er kanskje ikke like kult for dagens unge og håpefulle og bli fristet av GodsetUnionen sitt arbeiderklassepreget og kanskje noe slitne sanger. Ungdom i dag vil ha action på tribunene. De sitter på Youtube og ser hva supporterklubber gjør i andre land. De ser pyro og røyk, hoppende fans og trommer som dundrer. Klanen for eksempel hadde gått på sluregir en lengre periode. Så kom Alternative Enga. Kanskje den beste nyvinningen i norsk tribunekultur noen sinne. De utfordret Klanen. De stod for noe annet, de var anderledes, de stod for mentalitet og råskap, de hadde tromme, noe Klanen var i mot. Det siste punktet har endret seg. Når Vålerenga flytter inn på ny stadion skal supportergruppa bygges rundt Alternative Enga og det skal brukes tromme. Mange har endret mening rundt trommebruken, og mot LSK nå på søndag, stod Alternative Enga og Klanen sammen, med tromme, og lagde et helvetes liv oppe på Romerike. Kanarifansen og deres alternative supportere ble regelrett sunget ut av sin egen hule. Klanen og Alternative Enga har slik jeg ser det potensial til å bli en tribunestormakt i norsk målestokk når de flytter inn på ny stadion. Jeg savner et større alternativ miljø rundt Strømsgodset som står for noe annet, som kan utfordre GodsetUnionens tanker og holdninger. Dette kan være gutta som står på lokomotivfeltet. Jeg hadde likt og sett at disse gikk i dialog med klubben for å få sitt eget felt på stadion, for eksempel Felt A på DNB-tribunen, der de kan la sin egen stil få blomstre fritt. I tillegg være åpne for å rekruttere nye medlemmer til feltet. Jeg tror dette kunne vært veldig attraktivt for ungdom som har lyst til å bidra på tribunen. Hadde jeg vært 16 år, vet i hvert fall jeg hvor jeg ville stått. Jeg tror også at det kunne hatt positiv effekt på de som sitter på langsida.

    Hvilken tifo syns du har vært best på Marienlyst?
    Mine to favoritt-tifoer er: 1. Tifoen mot 3050 i år 2. Tifoen hjemme mot Start i gull-sesongen Som jeg skrev innledningsvis så synes det at det jobbes bra i tifo-gruppa om dagen. Det ser man sist nå med hyllesten til Steinar Pettersen. Tifoen mot 3050 er den råeste jeg har sett på Marienlyst, veldig mye takket det gigantiske “banneret” ute på banen.

    Hvis du kunne beskrive din drømme tifo på Marienlyst, hvordan ville den sett ut?
    Et stort tekst-banner ute på banen med et budskap, masse pyro og masse småflagg. Kanskje startet med småflagg, to små flagg til hver enten i marineblått eller i fargepaletten til logoen, slik at det blir et flagg-hav. Kanskje en stor Godset-logo i midten. Så fyrt opp pyro på hele tribunen ved spillernes innmarsj.

    Favoritt-sang?
    Vi er Godset – vi er Godset Vi er Godset – blått og hvitt Elsker Godset – i fra Drammen Ingen andre – i hjertet mitt. Dette er kanskje den eneste sangen i denne sjangeren som jeg synes virkelig funker og som har et gåsehud-nivå når alle trøkker til. Småting: – Lære folk å klappe over hodet.