Velkommen 2012!

17.01.2012

Jula er for lengst historie, og nyttårsforsettene allerede glemt. Nå er jeg klar for at Tippeligaen skal sparkes i gang.

Strømsgodset Bandy har startet opp igjen. Selv om det gir et lite suppliment til en ellers kald og trist hverdag, er det noe som mangler. Den metthetsfølelsen mange satt med etter at serien ble avsluttet rekordsent i fjor er for lengst borte. Hver eneste morgen blir sportssidene i Drammens Tidende raskt skummet gjennom på desperat jakt etter noen spennende SIF-nyheter. Hver eneste morgen blir jeg like skuffet. Og bare enda mer klar og utålmodig for at sesongen 2012 skal starte.
Selvsagt er det ikke bare selve kampene som vekker denne konstante lengselen etter at sesongen skal starte. Det er totalpakken. Det er samholdet, kameratskapet, gledene, nedturene og oppladningen før kamp. Det er spenningen, begjæret, og det konstante håpet om at denne bortekampen vil bli annerledes enn den forrige.

I et desperat forsøk på å oppleve noe som fikk meg til å tenke på noe annet, gikk tur like før jul til Manchester for å overvære kampen mellom de regjerende engelske ligamesterne og Wolverhampton, samt et oppgjør mellom Stoke og Tottenham i arbeiderklassebyen Stoke-on-Trent. Sistnevnte skulle være kjent for å være den stadion i England med best stemning og mest trøkk. Selv om enkelte av lydtoppene der var så mektige at hårene reiste seg (spesielt på Britannia), satt jeg med en litt merkelig følelse på tribunen. For det første var det svært ubehagelig og måtte sitte på fotballkamp når man er vandt til å stå å synge hele kampen. For det andre er det veldig spesielt å registrere at en liten supporterklubb fra Norge som GodsetUnionen har et mye større og bredere reportoar enn mange engelske ligaklubber.
Nå skal det riktignok tilføyes at den engelske toppdivisjonen er blitt så kommersiell og proppfull av "turister" som meg selv, at det helt klart dreper en del av stemningen på enkelte arenaer. Noe som igjen har ført til at det ekte og lidenskapelige på tribunen i første rekke kommer til syne på bortefeltet. Bortefeltene er alltid fulle, og med et trøkk ut av proporsjoner. Litt motsatt fra hvordan vi har det i Norge per dags dato, der mange sliter med å mobilisere til innsats utenfor egen lekegrind. Førstkommende helg går turen til Goodison Park. Jeg mistenker et lignende scenario der, hvor hjemmefansen glimter til med høye lydtopper mens bortefeltet forsøker yppe seg så mye de kan.

Utålmodigheten blir uansett ikke borte uavhengig av hvor mange turer man måtte ta til balløya i løpet av fotballpausen her hjemme. Lengselen etter pubrunden og seriestart i Molde er rett og slett for stor til det. Drømmen om to fulle busser, et rimelig fullt bortefelt på Aker Stadion og 3 poeng. Drømmen om en discodansene Kovacs foran bortefeltet etter å ha stanget inn seiersmålet to minutter på overtid, mens tribunen går av hengslene. Så lite skal til før kritikk blir til superlativer, og Jostein Flo igjen blir forsøkt gjort foreslått til kongen av Norge på debattforumet. Jeg kan knapt vente!

Selv om tiden for mange føles som en evighet, så er det en viktig periode for at alle brikkene til Ronny Deila skal falle på plass. Adama Diomande og de andre tilvekstene skal drilles inn i laget. Rønning Ovenstad skal vise at han tar nivået etter overgangen fra 3050, mens Lars Iver Strand skal komme seg tilbake i toppform etter uttalige måneder på tilskuerplass. I administrasjonen skal sponsorbudsjettet nåes, og flest mulig sesongkort selges, mens Jostein Flo skal sørge for at Omar Elabdellaouie-overgangen landes. Med andre ord, det jobbes fra alle kanter for at alt skal bli klart til det som KAN bli en ny magisk sesong sett med SIF-øyne. Spørsmålet er, hvor mye betyr det for deg? Hvor mye betyr det for deg at SIF har ressursene til å satse på å etablere seg i toppsjiktet av norsk fotball? Og hvor mye betyr det for deg at du i løpet av en sesong kan dra på Marienlyst for å se SIF spille mot lag som Rosenborg og Vålerenga, fremfor Alta og Hødd?

Siden du har lest såpass langt, regner jeg nesten med at svaret på det sier seg selv. Og da følger det faktisk et lite ansvar. For på samme måte som alle i både administrasjonen og spillerne forbereder seg til en ny sesong, forplikter det nesten at du gjør det samme. Med det tenker jeg blant annet på sesongkort. Hvorfor vente til siste uken før seriestart med å kjøpe sesongkort og betale medlemskontigenten til GodsetUnionen? Gjør det nå, sikre deg plass til de store begivenhetene, samtidig som at du sørger for gode inntekter til klubbens med den mest kontrollerte og nøkterne økonomistyringen i landet. For det lover jeg deg, første hjemmekamp mot Vålerenga kommer til å bli utsolgt. Og da hjelper det svært lite om du har fulgt Strømsgodset i hver eneste hjemmekamp siden krigen. Det er bare sesongkort som sikrer deg plass på Marienlyst!

Gjør din plikt, og sørg for at vi befester vår posisjon som Norges beste hjemmesupportere!

Les mer her:
Viktig informasjon
Bli medlem

 

Tekst: Marius Paulsen Andreassen