Oppsummering Team SIF-sesongen 2010
01.12.2010
Nok en gang har Team SIF klamret seg fast i 2.div i siste øyeblikk etter en nervepirrende serieavslutning.
I fjor holdt vi plassen etter en sterk borteseier i siste runde og at andre resultater gikk med oss, mens vi i år holdt plassen med ett måls bedre målforskjell enn Lillehammer etter hjemmetap i siste runde. Et pussig poeng er likevel at i alle de tre sesongene vi har spilt i 2.div siden 2008, så har vi endt på 31 poeng!
Det ble mange nye fjes i år etter en relativt stor utskiftning blant våre juniorspillere i vinter, og gledelig nok har det vært mange spennende og talentfulle ungdommer som det blir gildt å følge fremover.
Som i ’09 har det vært unggutta selv som har utgjort mesteparten av de elleve utvalgte gjennom sesongen, flere kamper også uten A-lags spillere i det hele tatt. Resultatene har da også variert i fra 8-2 og festfotball hjemme mot Eidsvold/Turn, til 0-7 og grisebank borte mot KFUM. Sistnevnte kamp riktignok midt i et tett kampprogram for A-laget, og med en snittalder på 16.9 blant utespillerne våre. Så ille var det kun denne ene gangen, men det har stort sett vært kun Jim og Ola som har spilt tilnærmet fast på Team av de ”voksne” gutta, i tillegg til flere perioder med Lars Sætra og Petar på laget også. Og selvsagt også med Stubben i buret som har levert litt ujevnt, men stigende prestasjoner utover sesongen.
Med et såpass ungt og angrepsvillig lag ender det fort med mange mål og litt ujevne lagprestasjoner.
Så endte vi da også på en målforskjell på 63-70 på 26 kamper. Kun bunnlaget Mo har sluppet inn flere, mens det bare er de to topplagene KFUM og Ham-Kam som har scoret flere mål enn oss i år.
Varierende prestasjoner
Prestasjonene har variert voldsomt fra kamp til kamp gjennom sesongen, og det har ikke alltid vært A-lags spillerne som har levert varene i de kampene de har spilt. Petar er mannen som har gått foran her, og satt standarden for innsats og tæl i hver eneste kamp han har spilt. André fortjener også honnør for 100% innstilling på høsten da han var ute av A-laget og i stedet for å furte virkelig brettet opp ermene og leverte en rekke gode kamper for Team.
Jim har scoret mål i bøtter og spann gjennom hele sesongen og er kanskje den sterkeste enkeltårsaken til at vi holdt plassen, men spillet var variert litt for mye til å få helt godkjent. Ola åpnet og avsluttet sesongen bra, men var fullstendig ute av det gjennom hele våren og sommeren, og virket ofte umotivert og slapp. En praktkamp borte mot Lillehammer i oktober viste imidlertid hva som bor i ham, og etter den ble det A-laget igjen på Ola.
Sætra har stort sett levert stødige kamper, men har fortsatt en del rusk å luke vekk for å ta steget opp til A-laget, og kan bli i overkant nonchalant med ballen i beina noen ganger.
Stubhaug har stort sett vært trygg og god i buret, men har også hatt en del småtabber.
Akeem har ikke klart å gjøre et positivt inntrykk så langt og virker å være den av de nye som har lengst igjen til A-laget.
Av våre yngste hadde man størst forventninger til to av de få gjenværende fra fjorårets juniorer, nemlig Fredrik Madsen og Mads Ryghseter. Begge har vel ikke helt klart å følge opp den fine utviklingen fra i fjor, men har sikkert mye fysisk trening innabords som kommer spillerne til gode senere. Fredrik har vært relativt stabil hele sesongen, men uten å imponere. Mye det samme med Mads R som har virket noe tung i år, men som leverte årsbeste og tidvis glimrende spill i sesongens siste kamp. La oss håpe det var et godt tegn for sesongen 2011!
Ellers har det som tidligere nevnt vært mange nye og spennende fjes i år.
Benny Celina fikk de fleste stiftet bekjentskap til under treningskampen mot 3050, og Benny har fortsatt det gode spillet gjennom hele sesongen med mange gode kamper til tross for en heller beskjeden fysikk.
Gustav Vikheim er en annen spennende spiller. Driblesterk ving med god teknikk og bra avslutingsegenskaper som tidvis har herjet med motstanderne i år. Varierer fortsatt mye i prestasjonene, men har de fleste forutsetninger for å bli en heidundrende eliteseriespiller.
Truls Johansen, en meget pasningssikker midtbanespiller, har også glimtet til i kamper mot sterk motstand og fremvist godt blikk og trygge pasninger. Mads Gundersen, det tekniske rivjernet, har også glimtet til med noen meget gode kamper i beste Billy Bremner stil.
Kim Olav Østhagen, den anvendelige poteten, har vist flott stigning i løpet av sesongen, da først og fremst på backplass. Og ikke minst Karanweer Grewal, mannen som kan drible av 8 mann i en telefonkiosk.
Mange flere har selvsagt også vist seg frem i år, og det er utrolig moro når man stadig ser nye talenter som dukker opp i løpet av sesongen.
Vi ser frem i mot neste sesong i 2.div, og håper vi klarer å gjøre det litt mindre spennende i nedrykksstriden i 2011!
Til slutt noen uhøytidelige kåringer:
Årets toppscorer: Jim Johansen. Har bøttet inn over 20 mål fra alle mulige posisjoner. Olé!
Årets mål: Emil Fossum 1-0 målet mot Harstad (hjemme). Mads R og Mads G bryter på egen banehalvdel og spiller vegg på vei fremover, Gustav kommer på et kryssløp, får ballen ute på vingen, legger helt over til Emil som kommer på bakre stolpe i full fart og setter ballen klin oppe i vinkelen på hel volley.
Årets tabbe: Komlan Amewou. Sender av gårde et høyt og hardt tilbakespill til egen keeper. Dessverre står keeper ute på 20 meter….
Årets øyeblikk: Petar Rnkovic. Alene med keeper i hjemmekampen mot Valdres, finter han keeper på rompa hele tre ganger før han nonchalant hamrer ballen opp i nettaket. Klasse.
Årets vafler: Eidvold/Turn. Super-vafler toppet med salg på tribunene under kampen.
Årets nedtur: Fortjent tap borte for Eidsvold/Turn med både Stubhaug, Sætra, Jim, Keita, Ola og Petar på banen.
Årets opptur: 5-0 og festfotball borte mot Lillehammer i avgjørende nedrykksduell.
Årets kaldeste: Blåbærmyra i skygge, 0 grader og isende stiv kuling. (Og tap 1-4…)
Årets heiteste: Mohammed Abu. Stor mer oransje får man ikke kortene!
Årets comeback: Thomas André Ødegaard. De gamle er fortsatt eldst.
Årets nykommer: Gustav Vikheim
Årets utvikling: Kim Olav Østhagen
Takk for i år, karer!
Artikkelforfatter: Erik Martinsen