Et enda viktigere SIF

14.09.2009

På forsommeren hadde Drammens Tidende et tankevekkende intervju med Tom Berntzen i Strømsgodset, der budskapet var at klubben er verdifull for Drammen. Det kan det ikke herske tvil om. Likevel kunne Godset vært enda mer verdifull og mer av et samlingspunkt for hele regionen, med alle dens befolkningsgrupper.

Fotball var aldri min greie, men sønnen min og jeg begynte å gå på Marienlyst for noen år siden da han ble for stor til at vi kunne bygge Lego sammen. Det var tenkt som en hyggelig ting å gjøre nå og da, men der ble vi tatt grundig ved nesen. Vi skjønte ingenting før det var for sent og vi gikk der og tenkte på Glenn Andersen til alle døgnets tider.

Strømsgodset hadde vunnet våre hjerter. Vår hengivenhet kjenner ikke lenger noen grense. Det at laget sliter som det gjør, virker bare herdende på vår lojalitet.

Lagets prestasjoner er tidvis en kilde til frustrasjon, men det er også frustrerende å se at publikumet på Strømsgodsets kamper ikke er nevneverdig forskjellig fra tiden før Drammen fikk landets største befolkning av tyrkere, og før pakistanere, kurdere, somaliere, polakker, vietnamesere slo seg ned sammen med etniske nordmenn og skapte dagens mangfoldige befolkning.
 
I gatene og butikkene i byen treffer jeg andre mennesker enn jeg ser på kampene. Hvorfor er det slik? Det lever rundt 10 000 innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i Drammen, og hver fjerde av dem har tyrkisk bakgrunn. Med sin tolvte plass på FIFAs ranking er Tyrkia en av verdens virkelige stormakter på fotballkartet. Det er altså neppe noe galt med fotballinteressen, men mine høyst uvitenskapelige observasjoner tilsier at få tyrkere og andre innvandrere finner veien til Marienlyst.

Det er synd av flere grunner. En sak er at Strømsgodset går glipp av publikumsinntekter. Viktigere er det at vi går glipp av en stor sosial og kulturell gevinst for byen.

Jeg har vært i New York og sett baseballaget Yankees. Klubben har gitt den etniske smeltedigelen kolossal hjelp i skape integrasjon. I baseballen har av mange nasjonaliteter og klasser fått en arena der de møtes og kjenner en form for samhørighet, som på Yankee Stadium i Bronx; - Jo, vi er forskjellige og jo, vi kan ha våre konflikter, men dette er vi sammen om!

Hvorfor ha lavere ambisjoner i Drammen enn i New York?
 
Godset vil være en samfunnsaktør, sa Berntzen i intervjuet. Det er bra, men klubben fyller ikke sin samfunnsmessige oppgave helt hvis den hovedsakelig har appell for én etnisk gruppe i flerkulturelle Drammen. Hvis den derimot kan bidra til å viske ut det ødeleggende skillet mellom ”oss” og ”dem”, vil prestasjonen være langt mer imponerende enn akkurat plasseringen på tabellen.

Kan den attpåtil øke inntektsgrunnlaget på det, ville ingenting være bedre.
 
Les ikke dette som et krav til tyrkere og andre minoriteter om å innfinne seg på kamp for nok en gang å demonstrere vilje til å la seg integrere. Ei heller er det et krav til Strømsgodset om alene å ta ansvar for å løse en utfordring klubben slett ikke er alene om i fotball-Norge.

Det er en utfordring til alle som bryr seg om klubben og ser hva den kan bety som samfunnsaktør. Hvordan kan alle gode krefter jobbe sammen og mobilisere nettverk i jobben for å gjøre Strømsgodset til det vi godt kan kalle ”FellesGodset”, en motor for å samle byens befolkning på tvers av etniske, kulturelle og religiøse grenser.

Hvem de gode kreftene er? Strømsgodset selv, Godsetunionen, sponsorer og næringsliv, politiske ledere, ledere i etniske minoriteter, kommunen, menigheter. Ja fagbevegelsen, for den saks skyld.

Gleden kjennes i alle kroppens fibre når vi forlater Marienlyst etter strålende prestasjoner som i kampene mot Vålerenga og Odd i sommer. Vi henger med nebbet og synker ned i den dypeste fortvilelse når Godset taper.

Slikt gir stoff til gode minner som knytter oss til Drammen, særlig hvis de blir en del av oppveksten. Det er ikke mindre verdifullt for det tyrkiske søskenparet Ahmet og Emine enn for Oda og Emil. For byen kan det knapt verdsettes hva det ville bety at alle fire var der med sine foreldre.
 
Jeg har gitt mitt troskapsløfte til Strømsgodset, laget til den flerkulturelle byen Drammen. Den bør ha et flerkulturelt publikum. Ikke noe galt sagt om pølse og lompe i pausen, men hva er galt med falafel og kebab i tillegg? Godset fortjener å ha hele byen i ryggen. La oss fylle tribunene med klær og språk fra alle verdenshjørner og vise lagene som våger seg hit hvem og hva som bor i denne byen! Heia Godset!

Eller, om du vil, Yusu Godset!


Artikkelforfatter: Kim Hannisdal