Reisebrev fra Ålesund

19.09.2007

Det var en forventningsfull gjeng som var samlet ved Statoil Strømsø mandagen vi skulle møte Ålesund på bortebane. Her følger et reisebrev fra en av deltakerne på turen.

 

Vi møtte opp nokså trøtte, men glade, og var klar for avreise til Jugendbyen klokka 08:00 mandag morgen. Trodde vi! Jon Inge var dessverre forsinket så vi kom oss ikke av gårde før klokka var 08:45, temmelig nøyaktig 45 minutter etter skjema. 1-0 til Tifo-gruppa:) Karen tumla inn på bussen og var rimelig flau, men han fikk forholdsvis lite tyn for forsinkelsen og trodde vel at dette kom til å være glemt om en time. Noe som senere skulle vise seg å være grenseløst naivt. Vi hadde med oss to meget hyggelig sjafører som het Jakob og Erik som hadde valgt en rute som ikke inneholdt E6. De fleste var vel ganske så skeptiske til det, men det var ingenting å si på valget da opplevelsene vitterlig sto i kø. Første ølen var drukket opp før klokka var ti og stemningen var meget god.

Første stopp ble gjort i Valdres. Vi var omkranset av vakker natur og vi rakk en røyk og et dobesøk før vi igjen var på veien. Anders Wam rakk også å kjøpe en av mange ferdig-baguetter, mens andre benyttet anledningen til å ta bilde av en helt fantastisk natur. Det ryktes også at de lokale på veikroa trodde det var tidlig russe-start da det velvet ut en gjeng blåkledde med pils i den ene handa og noe annet i den andre. For en gjeng. Vel av gårde fortsatt fotballpraten og det ble surret og køddet med alt og alle.

Harald hadde for anledningen laget en quiz som til alles store forskrekkelse ikke inneholdt et eneste Hammers-spørsmål. Da vi alle veit hvilken svoren fan han er av laget fra Øst-London er det faktisk en stor prestasjon i seg selv. Storfavoritten og regjerende mester Anders Wam tok nok en gang seieren med ganske så solid margin, mens Joakim, Torstein og Stian fulgte på plassene bak. Premien er som alltid heder og ære, men det spørs om ikke reisegruppa bør koste på seg en litt mer ekslusiv premie da Anders har gjort reint bord ved to anledninger.

På vei oppover fjellet (Valdresfløya) ble klimaet stadig kjøligere og svingene stadig skarpere. Derfor begynte alle og enhver og bli rimelig skeptiske da Erik (sjaføren) ikke kjørte noe saktere av den grunn. Det gikk forholdsvis greit i en halvtime før vi hørte en stemme fra en av de bakerste radene si: "Nå spyr jeg om ti sekunder". Sjaføren stoppet og vedkommende fikk gjort sitt fornødende. Du veit du er på tur med fine mennesker når neste kommentar fra den uheldige var: "gi meg et eller annet å drikke du nå så er jeg klar for neste dram om en time jeg". Hvem vedkommende var blir selvsagt ikke nevnt her. På toppen av fjellet ble det første av turens mange bilder tatt. Det har aldri vært kaldere å vente på en blits, men da vi så resultatet var det verdt det. Det ble også kastet noen snøballer, men ingen ble nevneverdig skadet.

Neste stopp ble Lom. Vi var alle enige om å ta korte pauser, dette for at vi skulle få mest mulig tid på pub i Ålesund. At da Harald og Jon velger å kjøpe hamburger med alt tilbehør var for flere en gåte. Kommentarer ble gitt og unnskyldninger/bortforklaringer ble gitt tilbake og så var vi igjen en glad gjeng på vei oppover et nytt fjell, Strynefjellet. Denne turen gikk bra, dvs. lite spying men til gjengjeld mye latter. Det er rart hvordan så mange forskjellige personer kan komme så godt overens. Vi hadde ikke en eneste krangel, men til gjengjeld mye artige diskusjoner og kødding. Da x-antall Aass også hadde kommet i blodet fikk også Jon Inge etter hvert gjennomgå for sin noe uheldige start på dagen. Da han som kjent også leder Tifo-gruppa ble alt av gale ting som ble sagt og gjort resten av turen skyldt på dem, til glede for noen og til fortvilelse for andre.

På vei ned det andre av turens tre fjell fikk også minibussen kjørt seg. På et utkikkspunkt utover Geiranger formelig røyk det fra bremser/dekk. Latter kom og bilder ble tatt, men ingen tross voldsom røykutvikling ble skeptiske til eventuelle problemer resten av turen. Videre gikk det ganske så knirkefritt og etter et nytt fjell og en ferge ankom vi Ålesund og puben "Posthjørnet" litt før 17.30. Der ble det skålet og sunget med andre ankommende drammensere. Stemningen var elektrisk og det var mange flotte folk med store forventninger før matchen startet.

Ca 18.20 satte en plutselig overfull minibuss kursen mot Color Line Stadion og kampen. Etter mye om og men var alle på plass innenfor portene 18.40. Kampen skriver vi ikke et kvekk om av naturlige årsaker, men den (på turen) utskjelte Tifo-gjengen hadde det treffende banneret:

16 timer busstur

Nok en fridag

Takk TV2!

Stemingen på tribunen var veldig bra gjennom hele kampen og GU ble etter ryktene både filmet og hørt ofte. Robban hadde vel på et tidspunkt 22 uleste sms om nettopp dette. Stemningen på stadion generelt ble ingen spesielt imponert av og det døve hjemmepublikummet fikk servert spontansanger som "ti tusen mann - og ikke en bra sang", "dere er bare en bydel i Molde", "du er veiveisen" og selvfølgelig den for sesongen nykomponerte hyllesten til Dedé.

Etter kampen valgte de tilreisende i minibussen å vente på spillerne for å gi en siste hilsen, til tross for at en trykkende skuffelse var over de aller fleste. Dette for å fortelle at vi var fornøyd med innsatsen og spillet, men også fordi enkelte håpet på noen bilder og en prat etter at vi tross alt hadde reist 8 ½ time i en trang minibuss. Alle spillerne satt pris på dette, men overraskende mange satte seg rett i bussen uten å veksle et ord. Vi må få legge til at det er i beste fall spesielt og ræva gjort. Dere som stoppet for en prat vet hvem dere er! For ordens skyld så pratet vi en stund med Dag-Eilev.

Turen hjem ble som alle skjønner ikke like morsom, men ved hjelp av galgenhumor, et par for trøstepils, mat og litt søvn hjalp godt og vi var vel hjemme i Drammen klokka 05:50.

Vi sitter igjen med mange inntrykk etter en sånn tur og det er mange klassiske sitater som vi kan le av i etterkant. "Eg e ikkje vant te så mange kunda", fra en stakkars medarbeider på Shell i Ålesund var bl.a. noe vi fikk høre etter at en VELDIG sulten drammenser fikk servert noe som var nærmere en skosåle enn en burger. Riise-statuen ble ikke pisset på til tross for gjentatte forsøk, vi så ikke noe til mor Riise og bussen ble selvsagt tømt for søppel utenfor Color Line før vi dro hjemover.

Takk til Harald, Jon Inge, Cathrine, Kine, Linda, Joakim, Torstein, Stian, Jon, Anders, Steffen og Christian for en tur som vil bli husket lenge.

Takk til to meget behjelpelige og hyggelige sjafører i Jakob og Svein Erik for rask og artig kjøring.

Takk til spesielt Helge Helgesen, men også Torbjørn Tharaldsen og Rune Martinsen for billetter.

Og sist men ikke minst takk til SIF, og alle andre tilreisende drammensere for en god kamp og god innsats på tribunen både verbalt og visuelt.

Leve Godset! 

 

PS: Her er en køddefilm fra gjengen oppover: http://youtube.com/watch?v=gdkrivx75gA