Boys Don't Cry

18.12.2007

Tider kommer og tider går

For omlag 2 år siden forsvant Anders Jacobsen ut portene på Marienlyst. Inn kom en selvsikker telemarking med umiskjennelig røst og beskjeden hårmanke. Dag-Eilev Fagermo var navnet. Han ble mannen, myten og mennesket.

"Strømsgodset er en sovende bjørn" sa Dag-Eilev på pressekonferansen på Marienlyst. Den tidligere medaljegrossisten fra Gulskogen ble altså ansett som en gammel sirkushest - som bare trengte ferten av sagmugg. En rubin som bare trengte oppmerksomhet fra støvkluten.

Og Fagermo fikk rett.
Hans debutsesong ble en parademasj mot Tippeligaen og vi var overlegne. 5 poeng foran seriefavoritten fra Sunnmøre. Dag-Eilev involverte seg i alt som skjedde i og rundt klubben. Hvordan bør man behandle sponsorene? Hva skal fansen synge? Hvor mye sukker skal det være i vaflene? Skal vi vaske draktene med Omo Color eller Comfort? Er kaffen best med 5 eller seks måleskjeer?

Enda mer energi brukte han på det sportslige.
Heldgivis.
Vi hentet 23 spillere under ledelse av Fagermo. Vi etablerte norges beste støtteapperat. Vi investerte i kunsgressbaner. Troppen sov på hotell før bortekamper og han etablerte profesjonell toppidrettskultur i klubben. Regninga ble sendt til Alte Kittelsen & Co.

Strømsgodset trengte dette.
Og Fagermo tok affere.

Sportslig er det jo derfor lite å utsette på Dag-Eilev Fagermo. Han har gjort det han ble ansatt for. Og han har levert. Men det har kostet. Om det ikke har kostet dyrt, så har det kostet oss samarbeidet med han. Ingen trener er større enn Godset.
Derfor skal Fagermo trene Odd Grenland.

Strømsgodset fremstår som en meget lojal og ryddig arbeidsgiver under mandagens pressekonferanse på Gulskogen. Men sannheten er jo at Fagermo er en svært krevende mann å ha i en organisasjon. Dels fordi problemstillinger og utfordringer såvel som bagateller ikke har noen andre svar enn hans eget. Jeg, meg selv og Dag-Eilev. Alle arbeidstagere og/eller arbeidsgivere forstår at dette er elementer som ikke er til å leve med på lengre sikt. Noen ganger må man evne å tenke rasjonelt. I dette tilfellet handlet det om hva som var best for Strømsgodset og hva som var mest lønnsomt i våre interesser. Det forsto Strømsgodset. Og det forsto Fagermo.

Jeg tror ikke denne slitasjen var til å leve med for noen. Jeg tror vi kvittet oss med noe som ville blitt en større og større belastning - jo lenger vi hadde ventet. Derfor var dette - dessverre - det beste for begge parter.

Det er i tillegg delte meninger om hvorvidt Dag-Eilev er den rette mannen til å utvikle dette mannskapet, all den tid det har virket som om hungeren etter å investere har vært større enn viljen til å utvikle. Og før eller siden må Strømsgodset også fokusere på læringskurven fremfor å spise av arveoppgjøret til våre investorers etterkommere. Vi har som ambisjon om å stå på egne ben. Da må vi skape noe eget. Og for vår neste SIF-trener vil den kanskje viktigste oppgaven foregå på treningsfeltet. Altså i hvilken grad man evner å formidle kunnskaper og utvikle ferdighetene til de som skal underholde oss hver søndag. For stammen i stallen er i ferd med å sette seg. Nå skal vi forvalte den. Da er emosjonelle egenskaper og sosiale ferdigheter viktige aspekter.

Og GodsetUnionen skal ikke være bitre og sure på vår nylig avgåtte trener. Han har gjort sitt her. Og alle som er glade i fotball forstår at det er en drøm å trene klubben fra stedet der man kommer fra. Det er vel det alle drømmer om som både spiller og trener. Men det var ikke noen sammenheng mellom ord og handling. Å bedyre sin kjærlighet til en fotballklubb, er en lettvin måte og oppnå personlig gevinst på. Når man påfølgende dag skriver under for en annen klubb, er det en effektiv måte å gjøre seg upopulær på. Fortjent eller ikke.
Rettferdig er det.

Men igjen. Dag-Eilev Fagermo har revitalisert omgivelsene i en fotballklubb. En gammel storhet med 4 norgesmesterskap og et seriemesterksap i poalskapet på Gulskogen. Vi bukker og takker for at du har bidratt til at vi igjen er tilbake, men den hensikt i å skape nye triumfer i klubbens ærerike historie. Strømsgodset har hatt norges desidert største og beste fotballspiller - Steinar Pettersen - i sine rekker. Han fikk alltid spørsmålet om hvorfor han var så god.

"Det var ikke meg. Det var laget" svarte Steinar.

Odd rykker opp til neste år.
De står foran stor oppgave. De har fått den beste til å løse den.

Men om et år eller to snakker de samme språk i Skien.
Og da renner timeglasset for Akkerhaugens mest kjente mann ut .
Igjen.

Stjerner vil komme og stjerner vil gå.
Byen er Drammen og drakta er blå.

 

C.S