Det er noe helt spesielt med seriestart. Nesten uansett hvordan det gikk året før. Som fotballsupporter klarer man alltid å mobilisere nye krefter og nytt engasjement i månedene og ukene før åpningskampen.

Baneforhold, baneforhold og baneforhold.
Du er sikkert lei av temaet.
Jeg har hørt nok selv.

Det er moro å være SIF'er om dagen. Klubben er på folks lepper igjen og både smått og stort er med på en SIF-prat dersom man vandrer hvileløst rundt i byen en lørdag formiddag.

Forrige lørdag fikk Strømsgodset skjenkebevilling utenfor vårt fantastiske stadion. Med flytende herligheter fra vårt lokale bryggeri, storskjerm med fotball fra balløya, sommervær og veldig mye SIF-supportere ble det et fantastisk forspill til kampen mot Bryne.

Fire kostbare båter lå klare på Skutebrygga etter cuptriumfen mot Tønsberg og skipper Saxegaard satte kursen mot Rødtangen. Virksomheter med respekt for seg selv feirer egen fortreffelighet og Strømsgodset er intet unntak.

I skrivende stund pågår debatten om behovet for ett nytt fotballstadion i Drammen. Internt i klubben har vel dette vært på dagsorden i flere år, men aldri på dette nivået. Vi kan i alle fall konkludere med at tiden på langt nær står stille i fotball-Norge.

Fotball-VM er over. Tour De France er over. Timeglasset forteller at det går mot høst og damene er i ferd med å ta på seg klærne etter en kokvarm sommer. I mangel på alternativer er det på sin plass at vi tar frem tryllestaven og underholder oss selv.

Strømsgodset begeistrer. Jeg tror vi kan bli folkets lag.
Vi har skåret 14 mål på de tre siste kampene. Vi spiller underholdende og effektiv angrepsfotball og fremstår som det definitivt beste laget i Adeccoligaen.
Vi er i verste fall på samme nivå som Ålesund.

Oppslutningen blant publikum her på Gamle Gress har vel vært som forventet. Ikke skuffende, men ei heller veldig imponerende. På det jevne simpelthen. Med et lag kjempende i toppen av Adeccoligaen bør snittet ligge på over 4000 tilskuere.

 

Etter nesten 300 kamper for Strømsgodset har Kenneth Karlsen ambisjoner om å aksle den brune drakta. Jeg bryr meg egentlig ikke om hvilken agenda han måtte ha. Det er bare trist.

Jeg kan ikke huske sist jeg så Strømsgodset spille TV-kamp, men fikk på mandag smertelig erfare hvor vondt det er. Det er direkte vondt å ikke kunne applaudere og støtte egne menn, men også ikke få muligheten til å slenge noen treffende meldinger til våre trøstesløse motstandere.

Det er mange år siden jeg har hatt energi til å skrive noe fornuftig i kampprogrammet når kalenderen har vist oktobermåned. De siste 4-5 årene har vi fylt programmene med selvfølgeligheter og selvmedlidende piss fra mai og ut sesongen.

Det begynner å bli noen år siden Godsetfansen sto på kamp i vrengte bomberjakker med Union Jack-emblemet på armen og svarte Dr. Martens.